Villa Lysaker eller Granstua som bygget opprinnelig het, har hatt mange prominente eiere. Ellen Gulbranson ( Norges mest kjent sopran gjennom tidene) bodde her med sin familie.
Taket i rommet hun øvde i ble bygget for å bære hennes stemme på en god måte. Det har derfor et ganske spesielt utseende. Rommet utgjør i dag vårt konferanserom.


Jacob Schram kjøpte huset av Gulbranson og bodde i huset i mange år. Han var en personlighet som engasjerte seg i Kristianias kulturliv og var en del av Lysakerkretsen. Han var en stor kjøpmann og saltimportør av yrke og bygget bl.a havnelageret i Kristianaia.
Jacob Schram skal ha vært en nær venn av Fritjof Nansen, det går historier om festene Schram og Nansen holdt.
Lysakerkretsen er en betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, blant annet kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på Lagåsen i årene rundt 1900. Denne kulturradikale gruppen anså norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et norsk skriftspråk som viktig for nasjonsbyggingen.
Flere av datidens kulturpersonligheter som Fridtjof Nansen,Erik Werenskiold og Gerhard Munthe,var alle bosatt her på Lagåsen.
Dagfinn Werenskiold fikk en stor betydning for bygget. Han har dekorert store deler av fasaden med et fantastisk glassmaleri. Dette glassmaleriet ble registrert som kulturminne i 1918 i Bærum kommune. Det må nevnes at han nok muligens smisket litt med det han håpet skulle bli hans svigerfar- Jacob Schram. Han fikk tilslutt Schrams datter og giftet seg likegodt i huset. Werenskiold har også skåret ut pynt rundt vinduene i stuen.
Under krigen ble huset okkupert av okkupasjonsmakten. Huset med Gildesalen «i spissen» skal ha rommet mang en fest.
Det er tydelig at Ole Sverre har tenkt «sosiale sammenkomster» når han tegnet huset. Huset er perfekt tilrettelagt for nettopp det. Stuene ligger på rad og rekke og selve Gildesalen er en helt spesiell festsal. Der er det tømmervegger og utskjæringer på tømmersøyler. Rommet har selvfølgelig peis og direkte utgang til hage.
